Barnefordeling på godt og vondt
Årlig skiller par lag og går hver sin vei. Ekteskap og samboerforhold avsluttes daglig og man kan tro at det å komme til den beslutningen er det verste ved det hele, men ofte blir det enda verre etterpå.
Det er da man skal gå gjennom det praktiske og fordele eiendeler, hus og bil. Dette er praktisk ting, men når man skal fordele omsorgen for eventuelle barn da blir det mye følelser involvert.
Det anbefales å bruke juridisk bistand når man skal komme frem til en fornuftig barnefordeling som først og fremt kommer barna til gode. De er uskyldige og er like glad i mor og far selv om foreldrene skiller lag. De har ingenting med selve det at foreldrene velger å gå fra hverandre og barna har behov og rettigheter.
Det kan for mange voksne være en rekke forskjellige følelser som overskygger dette og at man i den situasjonen kan ta dårlige beslutninger på godt og vondt. Ved å få hjelp av advokat til å sette opp rammeverket til omsorgen av felles barn vil man ta hensyn til ting som partene alene kanskje ikke tenker over i en sårbar tid.
Mange finner løsninger selv
Det er selvfølgelig ikke sånn at alle par går i strupene på hverandre og ikke finner brukbare og gode løsninger selv. Siden foreldre har full avtalefrihet er det mange som enten gjennom mekling eller på egenhånd lager avtaler som fungerer for foreldrene og barna. Meklingen vil foregå ved familievernkontorer i nærområdet hvis man klarer å lage avtaler på denne måten.
Man finner derimot løsninger gjennom retten hvis meklingen ikke fører frem. Andre får avtaler som lages på egenhånd laget av advokater slik at det finnes skriftlige avtaler. Det betyr ikke at disse går rettens vei eller at det er uenigheter. Det kan være lurt til senere anledninger å ha avtaler i skriftlig format slik at man kan vise til denne hvis situasjonen endrer seg. Foreldre og barns rettigheter reguleres blant annet etter disse konvensjonene som er lovfestet i Norge:
- EMK, den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
- FNs barnekonvensjon
Barnefordeling kan være vanskelig uansett hvem man er
I sosiale media kan man lese om kjendiser som splitter lag og slåss i retten om omsorgen for felles barn. Hemmeligheter og skitne detaljer henges ut for å sverte hverandre i alles øyne. Slik er det som regel heldigvis ikke for oss dødelige vanlige mennesker. Det er sjeldent man hører detaljer rundt fordelingen av barna så sant det ikke er noen som står en svært nær.
Alle fulgte skandalen og dramaet rundt starten på forholdet med Angelina Jolie og Brad Pitt. Han forlot sin daværende kone skuespilleren Jennifer Aniston, etter å ha møtt motspilleren sin Angelina Jolie i en film de spilte inn sammen.
Angelina og Brad giftet seg etter kort tid og fikk raskt storfamilien de ønsket innen få år ved å adoptere 3 barn og deretter fikk de 3 egne.
Etter skilsmissen ble et faktum søkte han om felles omsorg for alle de 6 barna. Hun gikk rettens vei og fikk midlertidig full omsorgsrett hvorpå Brad kun fikk samvær med tilsyn. I etterkant har de ved hjelp av advokater kommet til enighet og har nå felles omsorg for alle barna og deler alt helt likt. Fore dette paret tok det mye mekling og lang tid for å finne ut av omsorgsspørsmålet og nå en felles enighet.
Den kjente skuespilleren Halle Berry, kjent fra blant annet å ha spilt inn en James Bond film var i en langvarig omsorgskamp gjeldende felles datter med Gabriel Aubrey. Dette paret viser hvordan en slik kamp om omsorgen for felles barn virkelig kan gå ille for seg. De spilte skitne triks og det regnes for en av de virkelige ondskapsfulle omsorgssakene i Hollywood.
Det endte med at retten beordret begge til å gjennomgå mekling og sinne terapi hos psykolog. Halle Berry ble også som den som tjente mest beordret til å betale eksmannen 20 000 dollar per måned i barnebidrag.
Tvistetemaer
Det som skaper tvist i saker som omhandler barnefordeling er:
- Daglig omsorg. Dette er den forelderen som barnet eller barna skal bo hos fast og som skal den daglige omsorgen.
- Samvær. Her går det på hvilket samvær barnet eller barna skal ha med den forelderen de ikke bor fast med. Er det annen hver helg eller kanskje annen hver uke?
Retten baserer sin vurdering på flere momenter og de legger først vekt på hvilken av de to partene som kan gi barnet den beste omsorgen. Man kan jo lure på hvordan de kommer frem til hvem som kan yte best omsorg og retten bruker visse begreper innenfor psykologien. Begrepene er redskap som skal hjelpe med å belyse graden av kompetanse som foreldrene kan vise til innen omsorg og samvær.
Tilretteleggelse av materielle og praktiske forhold viser hvordan partene sine jobb og bo forhold, er i forhold til område til barnehage og skole og andre praktiske forhold. Når det kommer til sosiale rammer så ser man på støtteapparat rundt partene og eventuelt nye partere og søsken med mere. Når retten deretter skal vurdere foreldrenes evne til å bidra med kognitiv utviklingsstøtte og emosjonell ivaretakelse ser man blant annet på barnets forhold til hver av partene.
Hvor stor er deltakelsen på skole og fritidsinteresser og lignende. Det vil også ofte bli gjort samtaler med barna ved hjelp av en sakkyndig som retten oppnevner. Sakkyndig lager en rapport som legges til retten og som skal tas med i beregningen. Den sakkyndige vil også ofte observere barna i miljøet hos hver av foreldrene og samtale med begge partene hver for seg.
Størst mulig samlet kontakt med begge foreldrene
I Norge legger retten meget stor vekt på at barna skal ha mest mulig kontakt med begge foreldrene. Derfor vil retten vektlegge og lene seg mot den av forelderen som best kan sørge for at barna oppnår mest mulig samlet foreldrekontakt.
Dette betyr og vises gjennom tidligere saker at saboterer en av partene samværet den andre har rett på, så kan retten gi omsorgen til den andre parten. Det betyr at retten kan endre beslutningen om den daglige omsorgen i etterkant hvis vilkårene ikke oppfylles.
Et eksempel på emosjonell ivaretakelse er hendelsen som midlertidig fratok skuespilleren Alec Baldwin samværsretten med datteren. Han hadde av en ukjent årsak lagt igjen en melding på telefonsvareren til datteren som ikke satt ham i et godt lys. Paret hadde vært i en fire år lang omsorgsstrid og dette fikk konsekvensen av at han mistet sin rett til samvær. I etterkant har de ordnet opp og funnet frem til en samværsordning.
Foreldreansvar og barnets beste
Foreldreansvar og daglig omsorg er noe som ofte deles mellom begge eller at den ene parten innehar begge. Det mest vanlige er både at den ene har foreldreansvaret eller at foreldrene har delt.
Foreldreansvar gir rett til å ta viktige avgjørelser i barnets liv. Det kan være valg av skole, flytting, reise til utland med mer. Hvis den ene parten har foreldreansvaret alene så kan den faktisk ta med barna til utlandet eller flytte uten at den andre kan gjøre.
Hvis for eksempel den av foreldrene som har hovedansvaret dør og det er delt ansvar mellom partene, overtar den andre hovedansvaret automatisk. Jo eldre barna blir jo mer vil de bestemme selv viktige ting i livet som valg av skole og så videre. Hvis man vil sjekke hvem som står med foreldreansvaret for felles barn, så kan dette enkelt sjekkes hos folkeregisteret.
Barnets beste skal være det som er det aller viktigste når det kommer til avgjørelser. Retten skal avgjøre hva som er til barnets beste og foreldre kan miste samværsrett hvis retten ser at dette ikke er i barnets beste interesse. Barnet har rett til samvær og barnet har rett til å bli hørt. Fra barn fyller 12 år så skal retten ta ekstra hensyn til hva barnet selv ønsker.
Kilder: